Jeg har lyst til å si noe om å si unnskyld.

Jeg synes vi snakker alt for lite om noe som er så stort.

Det er jo bare et enkelt ord, men rommer noe underfundig, og har nærmest en magisk kraft.

Jeg kan knapt tenke meg et finere øyeblikk enn når et stort menneske ber et lite menneske om tilgivelse. Jeg tenker på når den voksnes blikk henter inn blikket til den lille, og stoltheten faller.

Det er i øyeblikket når den store blir liten og den lille blir stor.

Men den store forblir liten bare et kort øyeblikk. Når øyeblikket er over, er det akkurat som den store har vokst seg enda større. Det er jo her noe av magien ligger.

Jeg tror det er mange som aldri har bedt barna sine om tilgivelse. Jeg tror særlig det er mange fedre som aldri har bedt barna sine om tilgivelse.

Det er synd, for det er jo ikke sånn at de aldri har hatt grunn til å gjøre det.

De som avstår fra å be om tilgivelse, har kanskje selv ikke blitt bedt om tilgivelse i særlig grad. Kanskje de er redd for å miste noe. Kanskje tror de at det betyr å ødelegge barnets bilde av den voksne som sterk og ufeilbarlig, som verdt å respektere.

Det er to måter å si unnskyld på, men bare den ene har verdi. Når unnskyldningen etterfølges av et men, har den allerede mistet kraften. Når du forsøker å rettferdiggjøre eller forklare handlingen eller ordene dine, er det ikke bruk for unnskyldningen.

Et unnskyld uten et men er det eneste unnskyld som anerkjenner et barns følelser og verdi, og som hjelper det til å vokse. Barnet vil tenke om seg selv at det er verdt å ta vare på. Et barn som har blitt sett og anerkjent på den måten, vil ikke glemme det.

Det vil ikke glemme deg.

Og du har sådd et frø for verden. Når barnet vokser opp, vil det ønske å ta vare på seg selv. Det vil kjenne til verdien av tilgivelse og selv våge å oppgi sin stolthet et øyeblikk for sine barn – som igjen vil dele det videre.

Å be barna sine om tilgivelse er å gi dem et uvurderlig redskap i sine relasjoner – til å låse opp det som har låst seg fast, til å nullstille og starte på nytt. Det er å så et frø av godhet og raushet, og det ligner til forveksling på kjærlighet.