Nei, dette er fasten jeg vil ha:

At du løslater dem som med urett er lenket,
sprenger båndene i åket og setter de undertrykte fri.
Ja, bryter hvert åk i stykker, at du deler ditt brød med dem som sulter
og lar hjemløse stakkarer komme i hus,
at du sørger for klær når du ser en naken og ikke svikter dine egne.
Da skal ditt lys bryte frem som når dagen gryr, dine sår skal snart leges og gro.

– eller, nei, forresten; da skal du ta din straff, sier de.

Når du tar bort hvert tyngende åk,
når du holder opp med å peke fingrer og tale ondskapsfullt om andre,
når du deler ditt brød med den som sulter og metter den som lider nød,
da skal lyset renne for deg i mørket og natten skal bli som høylys dag.

– nei, det var visst ikke sånn. De mener du bør settes i fengsel.

Jeg har en barnslig tro på gode ringvirkninger av gode handlinger, på ringer som vil bevege seg på begge sider av gaven som blir gitt.

Jeg har ikke noe logisk belegg for dette, ikke noe konkret empiri å vise til.
Men bare en ørliten del av livet er logisk.

Selv om jeg ikke kan se og forstå det her og nå, så tror jeg:

For hver gode og medmenneskelige handling gjort for en bror eller søster, sås et frø som et eller annet sted, i en eller annen tid, vil bli tråd som mange kan spinne av, og brød som mange kan spise.

Jeg fryser ved tanken på noe annet.

Hvem er du som prøver å begrense andres medmenneskelighet?
Hvem er du som tror du har rett til å tvinge spontane handlinger av omsorg inn i et kontrollerbart system?